Never a summer without

Men èn soldag unna å begynne å jobbe i åkeren igjen, var det hagens tid for litt pleie i dag. Åkeren var enda litt for bløt til at jeg, med min traktor kunne begynne, men gleden var at Brian endelig kunne ut å sprøyte åkeren. Jeg ble derfor igjen med Pauline i dag, for å hjelpe henne med enda ugjorte ting på gården. (å tomta er ikke lita for å si det slik) Å som alle andre som eier en tomt, eier nok sansynligvis gress også. Derfor med min oppgave i dag å slå gress på de grønne lappene rundt busker, kratt og hus. Å med full sol, og lett bris, var dette en perfekt mandag. Selv om jeg ser nå, at grisens farge er ganske lik min egen. Men det årdner seg sikkert. Jeg brukte antagligvis litt lite solkrem (så å si ikke no, før det var forskjent).

Gårdens minste traktor, men største plenklipper ble brukt første økt. En gokart lignende plenklipper i andre økt, og til slutt en kantklipper. Det blir liksom ikke helt sommer, uten å ha få slått gresset i ny og ned. Og jeg er sikker på at hvis noen hadde hørt  og sett meg, hadde de ringt 911. For med høy sang, trampeklapp, og en gal Normann i førersetet av dagens kjøretøy, var det underholdning for flere timer.

Så nå er hagen sånn nogenunde på stell, og finpuss gjenstår bare. Men det blir nok ikke lenge til neste plenklipp igjen:)

Minste traktor, men største plenklipper jeg har sett

Gokart-klipperen.

Å en kjent venn, kantklipperen