Livet i sirup

Jeg har hørt både at jeg er laget i sirup, og født i sirup. Det kan nok stemme i mange tilfeller, og jeg er ikke verdens beste på å være først bestandig. Men hvorfor skal det ha så mye å si? Det å være fri til sinns, og ha en hjerne som er lett og avspore, har nok ikke akkurat hjulpet på dette området. Men vi stresser mer og mer i dagens samfunn, så hva gjør vel da at en ikke helt passer inn i tidsplanjaget. Jeg må si at jeg har mange forskjellige hatter, og vet godt når tempoet må opp på ulike oppgaver. Dette gjør at noen opplever en pliktoppfyllende person som gjør det som må til, mens andre opplever en latsekk uten begrep på klokka. Men det kan jeg leve med, fordi livet i sirup er så gøy. Jeg har alltid tid til å både se og reflektere over livets lange vei. Jeg har blitt mer og mer analytisk og en filosof som tenker det ikke andre tenker. Ett eksempel er at mange sier at Trøndere er trege. Vi er jo ikke trege, bare se på Northug. Han beholder roen til han må, og setter ikke inn hurtiggiret før oppløpet. Det at vi er trege, handler bare på folk som ser. Kommer du fra en plass der alle holder et høyt tempo, vil en som ikke følger dette føles som treg. Selv om den personen i ett annet miljø kan virke som han er effektiviteten selv. Og det er her jeg føler jeg kommer inn i det store bilde. Jeg er ikke treg, jeg er bare i en annen temposone noen ganger. Jeg er en veldig ærekjær person, og har så å si aldri sykedager, stiller bestandig opp, og gjør alltid mine oppgaver til rett tid. Så hvorfor oppleves jeg da som en latsekk og tregost? Jeg er kanskje født i et annet land? Type "drømmeland" der tidssonen er dagtid på natta, og tempoet justeres slik at det passer alle. Men slikt land fins ikke. Så jeg må nok bare nok bare drømme videre, og informere om at jeg kommer når jeg kommer, drar når jeg drar, jobber fort når det trengs, og sparer energi når jeg må. Lurer du på noe, ikke ring om morgenen, men heller på kveldstid.