Forberedelser

Som alle store oppdagere må forberedelser gjøres. Da er det greit å ha en del venner som stiller opp. Som sakt skal jeg til en ranch med hester som en av fremkomstmiddel, og da er det greit å vite hvordan en hest ser ut. Heldigvis finnes det råd for en uerfaren bygdegutt, og en leksjon Hest ble avtalt. Den valgte hesten Pixi (en Amerikansk Paint uten hvite prikker), og en dyktig instruktør (Marita Alfsen), hadde antagligvis noen tanker med synet av en nervøs person, som hadde møtt opp til sin første ridetime. Smilet jeg ble møtt med, gjorde sitt til at jeg fikk senket skuldrene litt, og føle på at jeg faktisk kunne beherske situasjonen. Etter litt pepptalk, hentet vi hesten fra beite, og gjorde den klar til å ri. Litt børsting måtte til før vi satte på en western sal, som så mye mer "macho" ut for min sin del. (Eneste jeg hadde i hode, var oslo horseshow.. Så å få prøve en Westernsal var for min sin del, litt mer mandig) Så var det klart for dagens store happening. Etter å ha sett på noen runder, og få høre hvordan det hele fungerte, var det min tur til å bestige hesten. Marita forklarte så godt hun kunne, mens jeg fulgte med, mellom hjerteslagene som dunket over maxpuls. Oppe på hesten var utsikten upåklagelig, og det gjensto bare å finne lavgiret. Det ble etterhvert funnet, og det første "skikkelige" rideturen var igang. Innføring i skritt og trav ble etterhvert gjennomført og bestått. Da pulsen endelig kom ned i rolig jogg, begynte kroppen å få med seg at jeg ridde hest. Med tendenser til krampe i lår, en stor smilende munn, var dette en opplevelse jeg anbefaler alle! Vi rundet av etter x-antall runder på området, og det første rideturen var herved gjennomført. En takk må rettes til Marita og Pixi, for en tolmod utover det vanlige.