Ny kveld fra traktoren, betyr ny spetakulær solnedgang. Satt faktisk med frysninger i dag! Det er tøft det. Har desverre ikke mer å komme med, så dere får nyte bildene lenge og godt. Så kommer jeg med mer senere.
I dag har det vært 100% traktorkjøring. Fra morgen til kveld. Å i og med at vi kun kjører runder med høyresvinger, er nakken ganske stiv å støl etter en dag. Jeg kikker nemmelig kun frem, og til høyre for å se om "swaftheren" er på rett plass. Men dog, det er moro å være tilbake i traktoren, og for å vise Canada fra sitt vakre i dag, blir det bilder fra innsiden av vinduet i dag:) Kos dere!
En av dagens sorter
Simpson himmel
Ser såvidt månen. Den var fin i dag
Køkultur. Ingen forbykjøringer med mindre man blir tatt igjen med en runde
Der var månen vettu
Fine skyer
Himmel i brann
Kloden farges
Digger bare når vi slår på lyset
Er det bjørn? neida.. Bare slitene karer på vei hjem
Da var endelig helgen kommet, noe som var ventet på i tre lange uker på at skulle skje. Martin Riis aka Mark, (den eneste Norske IAEA-trainee i Canada, ved siden av meg), og jeg skulle reise til Banff for å oppleve en 2dagers horsebackriding i verdens fineste fjellkjede, Rocky Mountain. Vi er begge gla i natur, vesternkultur, countrymusikk og god mat, så alt skulle ligge til rette for en perfekt tur. Vi ankom Banff torsdag, etter at Martin hadde vært på besøk hos meg en dag. (Å fått sett litt hvordan jeg hadde det). I Banff leide vi oss et hotellrom for å prøve å skaffe litt søvn til turen. Dette endte med en liten bytur i stede, da vi var veldig sultene, og trengte mat. Og i pils er det mye god mat.. Samt i burger også da:) (vi satt på en matbar, og så Norge-Canada i Soccer). Dagen etter var det to spente Norske deligater som stilte opp på trappen til firmaet vi skulle reise med. I ren cowboystil, med hatt, boots og jeans, ble vi geleidet til skranken der turen skulle starte. Og etter å ha skrevet under på et pappir på at vi ikke skulle saksøke de, hvis vi døde, fikk vi dra. Vi dro til stallen, der guiden vår ventet med hestene klare, og ett mouldeer ferdig oppakket (nesten..) Så var det å dra inn i dype skoger, med hest, cowboyhatt, og en magisk stemning. Fredagen bar preg av litt kulde og regn, noe som ikke satte en stopper for stemningen. Men sne var det blitt på toppene, og i dalen hadde det nok vært nært 0grader en stund. Heldigvis kom varmen litt mer utover dagen, og vi fikk se toppene i all sin prakt.
Martin, turguiden og mouldeeret på tur
Drikkepause
Bålfyreren med èn fyrstikk
"kokka"
Brevannet som former landskapet
Etter å ha ridd i noen timer, var det tid for lunsj. Her var det en plass helt ved elvekanten, der det var lov å fyre bål og kose seg med kaffe. Guiden, som var vår turguide, og førstereis som aleneguide på backcountry guiding, var heldig med selskapet. Med Martin som bålsjef, og "enfyrstikk-regel", var bålet kapt igang, og kaffen og burgere kunne koke/stekes. Og generelt friluftintereserte Normenn, er ikke veldig kresene på brent mat og svak kaffe. (så det gikk bra) Så bars det videre til nye mål, som var Sundance Logde. Og dette var en plass for øyet. Etter å ha ridd i skogen, passert ett par utraste veier, og en elv, var vi fremme til overnattingstedet. Her var det allerede en familie fra USA, og en kokk som var på plass. Så med stive og støle kropper, var det godt å innlosjere seg på et rom, og vente på middag.
Sundance Lodges
Stuen
Kjøkkenet
På kvelden etter middagen, ble det mer bålkos, litt øl, og etter vært mye gitarspilling. (og etter midnatt, en bursdagssang). Kvelden varte, og varte, og det var en helt fantastisk stjernehimmel, et mystisk bål (med en grønnfarge fra et ekspridiment), og trivelige folk. Og det gjorde sitt til at søvnige kropper sovnet godt tilslutt.
Kokkens hytte
Slik en hytte skal være
"ten-mile"-hytta
Morgenstund med gull i mund
Kokken hadde klare regler
Hattehylle, på cowboy-vis
Klare for en ny økt
Martin klar på hesteryggen
Så etter å ha spist frokost, og fått sett seg litt om på tunet, var hjemturen et faktum. Nå skal det sant sies at vi prøve å få en god deal på å få være en natt til, men de skulle de ha for mye penger for.. Så vi pakket sakene, tok farvell med kokken på logden, og satte snuten hjem igjen. Her ble det både lunsj på samme sted vi var dagen før, og bading. Solen hadde gjort sitt til at jeg fikk lyst til å bade, og viste jeg kom til å angre hvis jeg ikke gjorde det. Så da endte det slik:
Back til drikkeplassen
Postkort-plass
Cowboy shaddow
Mouldeertog med varer til hyttene
Sånn så det ut:)
Rimelig klart vann
Moment
Savn
En verdig avslutting å sitte å nyte en slik plass
Og det var det gitt. Turen var plutselig over. Vemodig og måtte forlate hestene vi hadde blitt så gode venner med, guiden som hadde svart så godt hun kunne på alle våre spørsmål, plassen ikke minst, og til slutt "cowboylivet". Men minnerik ble turen, og i minne vil den bestandig være, så man kan ikke være annet en fornøyd:)
For "Cowboyer på tur", Morten Langdal
Glad hesterytter fant seg sjokolade etter endt tur.
Og hvorfor ikke avslutte det hele med noen visdomsord til/fra skaperen av fjella:
Jeg vil heller stå her å fiske, og tenke på Gud...
Noen ganger må bare humøret settes i front, og da er det godt med noe å flire av. Her er et utvalg av litt visdomsord, noe morrosaker på film, og generelt mye tull. Dette i vente på noe godt. Altså historien fra Banff:) NBNBNB: One year older inlegget, har blitt oppdatert med bilder! ta turen innom:)
Kjekt å vite
Shadow of a real cowboy
Melkesjokolade gliset. (man blir glad av å finne Freia i Canada)
Da har det vært bursdag da. Jeg unnet meg en fridag fra bloggen. En historisk en faktisk. Aldri før på denne turen har det vært hoppet over en dag med skriving. Så det så. Men den ble brukt godt oppe i fjella i Banff. Noe som var helt ubeskrivelig. (raport utsatt til uken en gang). Så da var min bursdag over, gaven til meg selv ble underbar, og de gaver jeg har fått så langt:) Takk for alle gavene, og et utvalg kan du se her:
Jeg har fått meg egen banner!
JC tok seg bryet å lage drømmekaken! Sjokoladekake med iskake oppå:)
Og Sherley hadde bakt saskatoonpay! MMMmm
Med det fulgte det et kort..
Som...
Krevde
Litt...
Trening:)!
Og en bok som viser det fineste Canada har å by på
Takk Sherley
Så var det kort fra Mor og far. + Cowboyhatt som jeg har fått, og brukte under rideturen
Og selvfølgelig var Brorsjan snill nok til å legge igjen en hilsing. Takk for sterke ord!
Vertsfamilien gjorde også sitt til at Canada ikke blir glemt med det første
